mandag 18. mai 2015

5 fisketurer sist uke - 5 nye arter for året

Sist uke var jeg ute på 5 fisketurer, men ingen av turene har vært noe å skryte av. Mest nei og lite topp nåtsj. Men noen nye arter for året fikk jeg plukket. Til sammen fikk jeg røsket med meg 5 nye arter for året. Det har vært usedvanlig lite liv i vannet generelt denne uken, fisken har nesten vært helt fraværende. I tillegg har det vært veldig mye krill i overflaten, og sikten har dermed vært helt på trynet.
At fisken har vært fraværende kan kanskje ha noe med bettperiodene å gjøre. Huggtabellen nedenfor viser hvilke dager det er bra fiske, og hvilke dager det ikke er så bra. Jeg har egentlig aldri før brydd meg om denne tabellen, men det kan jo være at det er noe i den.
Første fisketuren denne uken var det krystallkutlingen som skulle prøve å lures opp. Krystallkutlingen, som nettopp ble fanget for første gang på stang i Norge, har jeg sett på den plassen jeg fisker mest på ved et par anledninger i det siste. De var der denne gangen også. Men de er små. Fryktelig små. Og sære. Disse fiskene er egentlig plankton-etere, så problemet her er å lure dem til å spise det jeg serverer dem. Det kan virke som en umulig oppgave. Jeg slapp ned en tanago smallest krok med en bitteliten bit av en gulp børstemark. Jeg har før prøvd med reke og råreke. Det kan beskrives kort: fiasko. Disse individene er så små at jeg er usikker på om de klarer å gape over kroken i det hele tatt, så enten må jeg finne noen større, eller så må jeg vente til de har spist seg litt større. Slik ser krystallkutlingen ut:

Jeg ga opp å prøve på denne, og sykla videre til neste spot. Veldig lite liv, men jeg så en kutling som forsvant fort da jeg lyste på den. Jeg senket ned en krok i størrelse #10 med kokt reke. De rødflekkede kutlingene hadde vært fraværende til nå i år, men nå var jeg ganske sikker på at det var det jeg fisket på. 10 sekunder senere fikk jeg bekreftelse på at det var en rødflekket kutling. Ikke ny art, men art nr 29 for året. Denne fisken ser så og si helt lik ut som svartkutlingen når den er i vann, men den er noe mer lyssky og min erfaring er at den virker litt mer rastløs enn svartkutlingen. Den fyker litt mer inn og ut av hulene sine. De er også mindre i størrelse enn svartkutlingene.

På den andre turen denne uken var jeg ute med Raphael. Siden jeg hadde fått rødflekket kutling dagen før, ville også han prøve på denne. Den var helt fraværende, så det er tydelig at de ikke har kommet for fullt enda. Litt mer varme i vannet så stiller de nok mannsterke, og det er da bare å hente dem. Det ble ikke rødflekket på Raphael, men vi fikk begge bergkutling som ble min art nr 30 for året. 

På den tredje turen var jeg igjen ute med Raphael. Denne gangen satt den rødflekkede kutlingen for han, og vi kjørte videre for å lete etter nålefisk. Om ikke den rødflekkede kutlingen stilte mannsterke, så stilte hvertfall stor kantnål med alle mann alle. Det var hinsides mye av dem. Selvfølgelig hadde de akkurat spist, og ingen var i nærheten av å være interesserte de første to timene. Vi fisket på over 10 stk, "alle satt bakerst i klasserommet og var helt uinteressert". Jeg ga til slutt opp å prøve på den fordi jeg har arten fra før av. Raphael holdt ut, og ved max fjære begynte de å bite. Han fikk en opp, men jeg gadd ikke prøve igjen. Dessuten hadde jeg ikke mer tanago kroker med meg heller, som nesten er et "must" for denne arten. Alt jeg fikk denne kvelden var en ikke så altfor galen ålekvabbe på 174gram.


På tur 4 hev jeg vinduet på ryggen og syklet ned til en liten strand i nærområdet for å teste vindusfiske. Værmeldingen viste 1 og 2 m/s, men det har lite å si når dønningene lager hvitt skum på sjøen. Med andre ord måtte jeg hive vinduet på ryggen igjen å sykle hjem igjen ganske kjapt. Jeg fikk hvertfall filmet litt med vinduet slik at dere som ikke vet helt hva det går i kan se hvordan det er.



På 17.mai kom tur nummer 5. Igjen sammen med Raphael. Vi startet relativt tidlig slik at vi kunne plukke noen leppefisk (stinter for normale folk) som jeg ikke hadde noen av i år. Disse jakter når det er lyst ute. Bergnebben satt med en gang, og det samme gjorde blåstålen. Mens jeg står å fisker på leppefiskene dukker det plutselig opp en relativt fin lomre. Reken blir senket ned foran trynet på den, og etter litt skepsis klinker den til. Den ble veid til 970gram og ligger nå i frysen til en senere middag. 
Lomre 970gram


Bergnebb
Bergnebb




Blåstål

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar